Okavango

Det er en stor dag. Vi skal ut og fly. "Gjøre Okavango". 2 netter i luksuscamp inni deltaet. Jeg er nervøs. Vi har betalt mye penger. Tenk om det ikke blir noe bra? Jeg er mest redd for at Eivind skal bli skuffa, han var preget av alvor i hele går ettermiddag. Har vi kjøpt katta i sekken? Det var tross alt venninna til søstera MI som sa at vi bare måtte oppleve Okavango. Jeg føler meg skyldig på forhånd. Men prøver å overbevise meg selv om at dette blir en stor opplevelse. Det må jo være noe i alle lovordene jeg har lest og hørt...?

Og det er det! Oppturen starter på flyplassen, når vi tusler bort til det 6-seters store (lille) flyet vi skal fly i. Jeg er oppspilt, men egentlig ikke så redd. Vi taxer bortover den vesle rullebanen, tar fart, og opp i lufta med oss. Og det er fantastisk. Vi flyr over et vakkert landskap i alle tenkelige grønne sjatteringer. Vi flyr lavt, 150m over bakken kanskje, og kan se både elefanter og sjiraffer ovenfra. Det er morro!

Etter 25 minutter lander vi på ei grusstripe midt i nowhere, hvor vi blir møtt av to karer fra campen, i en sånn safaribil uten tak. Vi får vann, og humper så avgårde mot campen. Og da mener jeg virkelig humper. Jeg må holde meg fast for å ikke dette av. Det er litt morro det også.

Etter 10 minutter humping ankommer vi campen, hvor vi hilses velkommen av to hyggelige damer som gir oss kalde kluter å forfriske oss med. Du verden. Men vi har betalt mye. Vi BURDE få våt klut! Vi går inn i leiren, og det første jeg ser fra baren/sitteområdet, er et vannhull - fullt av flodhester! Hipp hurra! Ojoj. Jeg kjenner meg veldig fornøyd. Masse impala er det også. Eivind er også veldig glad nå.

Vi får servert en herlig lunsj. Mens vi sitter der og prater med en av guidene, ser jeg plutselig en stor elefant ved vannhullet. Jeg løper ned til vannhullet for å se. Ytterligere 3 elefanter følger etter. Det er 4 elefantokser som har kommet til vannhullet for å vasse litt og kjøle seg ned. De vifter med de enorme ørene og spruter med snablene. Det er litt av et skue. 3 flodhester svømmer/går bort for å se hva som skjer. Flodhestene og elefantene ser på hverandre, men det virker ikke som det er noen form for fiendskap. Etter en stund tusler elefantene tilbake i skogen, og flodhestene går til sitt. Og vi til vårt.

Vi blir vist til teltet vårt. Hei og hå for et telt. Det er digert, og plassert på en tre-plattform med utsikt over vannhullet. Jeg tror det er dette de kaller "safari chic". Det er dødsfint. Nok om det.

Vi sitter på terrassen vår med en GT hver. Alt er inkludert i prisen her, så Eivind har regna ut at hvis vi drikker 20 GT hver om dagen, går vi break even. Alt utover det blir rett og slett inntekt. Knallbra. Vi drikker GT, og skuer utover enga foran oss, når en bavian tusler forbi rett foran oss. Og så en til. Og en til, med en ørliten baby-bavian på ryggen. De ramler ut av skogen, på rekke og rad, i alle størrelser. Det er 20-30 stk. Og det er parring, slåssing og skriking, de lager et skikkelig leven, mens flodhestene grynter høylytt i bakgrunnen.

Og så ser jeg en klump i vannet. Jeg syns den ligner litt på et krokodille-hode. Men den ligger helt stille, lenge. Vi er enige om at det ligner litt på en kroko, men at det sikkert bare er en klump leire. Men så rører leireklumpen på seg, og en lang, taggete rygg dukker opp. Det er en ekte, stor, vill krokodille! Rett utafor teltet! Det er stor stemning på terrassen. Kanskje vi slipper å drikke 40 GT hver for å få valuta for pengene? Og så dukker det opp vortesvin! Jeg får helt dilla. Jøje meg.

Og så skal vi på båttur. Inn i Okavango-labyrinten - mange små kanaler som snor seg rundt i deltaet, blant kjempehøyt siv og gule, hvite og fiolette vannliljer. Først tøffer vi fredelig avsted, og titter på blomster og planter. Guiden forteller oss at vi må ikke forvente noe særlig dyreliv på denne turen, så vi slår oss til ro med det utrolig vakre landskapet og en deilig båttur. Plutselig setter han opp farta. Vi raser innover i deltaet, gjennom trange kanaler og på skrå i svingene, full fart. Det er stor stas.

Og så stopper vi, i en større klaring i sivet. Der venter flodhestene. Nærkontakt. Hurra. Jeg får et bilde av en gapende flodhest. Han er stor i kjeften. På veien dit så vi forresten en baby-krokko. Mange inntrykk.

Det nærmer seg solnedgang. Vi "parkerer" båten ved et stort kratt, der digre Marabou-storker har redene sine. Vi får servert snacks og hvitvin, og jeg tar altfor mange bilder. Å, som jeg koser meg. Eivind smiler fra øre til øre. Jeg tror han syns vi gjorde et godt valg da vi bestilte denne turen. Og så kommer en fantastisk solnedgang. Vi tøffer rolig hjemover mot campen, med denne fabelaktige solnedgangen på den ene siden, og et dundrende uvær med massive lyn på den andre. Det er spektakulært. Orange, lilla, mørkeblått, lysegult, lilla. Jeg får tårer i øynene.

Det er mørkt når vi er tilbake i leiren. Fakler er tent langs alle gangveiene i campen. Vi blir fulgt til teltet vårt - ingen får gå alene i campen om natten, av veldig gode grunner. Så følges vi tilbake til spisebordet, hvor vi får servert en nydelig 3-retters middag mens vi prater over hverandre om dagens inntrykk. Vi er 10 gjester i campen. De andre er gamle og grå og jeg tenker at de er sikkert rike. Jeg føler meg ung og eventyrlig.