Grenseoverskridelse

Vi tar oss god tid på vei ut av Chobe Nasjonalpark. I nesten 3 timer fryder vi oss rundt i det vakre landskapet langsmed elva, mens vortesvin, impala, bøfler, bavianer, vannbukker, flodhester, elefanter og giraffer glor mot oss fra alle kanter. Vi er fornøyde, vi har fått sett masse dyr. Vi begynner å bli sugne på nye inntrykk. Og Victoria Falls er like om hjørnet.

Vanskelig å tro at denne kosebamsen er afrikas farligste dyr. Foruten myggen, da.

På grensa ut av Botswana er det nye skjemaer som må fylles ut. "Midlertidig eksporttillatelse" på bilen? Midlertidig? Javel. Jeg fyller ut og signerer for at jeg er ved mine fulle fem.

Det er populært å stå i kø for skjemaer og blanketter

500m lenger frem på grusveien er det trafikkaos. Et trettitalls trailere står og venter. På hva? Ferga! Vi må krysse Zambezi for å komme til Zambia. Det er ingen bro her. Derimot er det en ferge som er laget med bølgeblikk og traktormotorer. En utedo på stylter fungerer som styrhus. Vi stusser noe når vi forstår at det er denne doningen som skal ta oss og bilen vår over til Zambia. Vi lar det stå til, og kjører ombord, etter at spritsmuglerne har løpt av båten og forsvunnet ut av syne. Oss, og én bil til. Og 70 passasjerer, bærende på kjempeposer med mel, sukker og ostepop.

Ferga vår. Zambia ligger og venter på andre sida.

Åja, ferga koster penger også? 20 USD. Javel. Det har vi ikke. Jeg ser for meg 3-4 timer ekstra med retur til Kasane, minibank, veksling, en masse idiotiske spørsmål og nye skjemaer på grenseposten igjen. Heldigvis er vi ikke de første turistene som møter uten cash på denne grenseovergangen.

En "forsikringsagent" forbarmer seg over oss, legger ut for ferge, visum, politiavgift, veiavgift, karbonavgift og forsikring på bilen. Han legger ut 3 månedslønner for oss. Låner penger fra de andre "agentene" rundt i området. Etter et utall nye skjemaer som skal fylles ut, blir han med oss i bilen til nærmeste minibank, 70km unna, og får tilbake pengene sine. Og en god slump provisjon. En halv zambesisk månedslønn, lærer vi senere. Men det er verdt 250kr, å slippe retur og dacapo.

Vel fremme i det vi har hørt skal være det genuine Afrika, tar vi oss en velfortjent lunsj på Subway. (Jeg gremmes!). Bilen får seg en velfortjent dusj, og det får vi også, etter at vi har sjekket inn på Waterfront Camp, kun få km unna Victoria Falls.

Vi valgte å ikke benytte oss av denne muligheten