Tusen mil

Vi skriver Tofo, Mozambique. Vi passerte 1000 mil for noen dager siden. Det feiret vi med en kjeks hver, på veien sørover i Mozambique, mot kysten og Bazaruto. Og en fartsbot.

Apropos vei. Veiene i Afrika er betydelig mye bedre enn vi hadde forventet. Faktisk overgår de veiene i Norge mange steder, selv i noen av verdens fattigste land. Og så er det andre steder, der veien knapt kan kalles vei.

Dette har blitt for mye for den stakkars Land Roveren vi har leid. Skjør som eggeskall. Stadig nye ting ristes løs, og nye skranglelyder kommer til.

Installasjon av hjemmelagde bremseklosser

Vi har hatt intet mindre enn 5 motorstopp på veien, hvorav to midt i en nasjonalpark ("Do not under any circumstances exit the vehicle"). Den ene gangen måtte Eivind ut av bilen og feste slepetau - et stykke borti veien var det 4 løver. Så vi etterpå. Den andre gangen ventet vi 8 timer på hjelp. Vi regnet med at noen ville passere. Ingen passerte. Vi lærte etterpå at "Nobody ever uses that road"... neivel nei. Godt med satelitt telefon.

Hva gjelder afrikansk trafikksikkerhet, så er det så som så med den. Vi har ikke sett noen ulykker, men flere steder sett vogntog der containere og annen last rett og slett har ramla av. Persontransport er også spennende her nede.

En populær type kollektivtransport

Selv om Afrika er aldri så spennende, så fins det laaange strekninger der du ikke ser stort annet enn buskas. Vi har merkelige diskusjoner. F.eks. hva som er korrekt uttale av Helge Reiss´ etternavn. Vi synger "Min hatt den har tre kanter" (med miming) og klager med jevne mellomrom over alt regnet. Javel vi vet det er regntid, men betyr det lissom at det regner HELE tiden..? For to dager siden ga det seg, da hadde det regnet mye og lenge.

Langs landeveien er det mye til salgs. Hvert område vi kjører igjennom virker å ha sin spesialitet. Det står folk langs veien og veiver med ulike ting. Levende, flaksende høner. Bananer. Ananas. Flasker med brun væske vi ikke vet hva er (himkok afrika style?). Kjempestore sopp. Reker. Bensin fra gjennomsiktige vanndunker. Noen steder stopper vi og tar en titt på småstedene vi kjører forbi. Vi liker å gå på det lokale markedet, der vi alltid er de eneste hvite. Her om dagen begynte en liten gutt å hylgråte da han så oss. Han hadde nok ikke sett slike som oss før - han trodde kanskje at vi var spøkelser?

Snacks-avdelingen. Linser, larver og tørka småfisk. Og vi har smakt på den i midten, begge to. Det smakte æsj!

Vi har fortsatt et godt stykke igjen. I skrivende stund har vi slått leir ved en nydelig palme-strand sør i Mozambique. Vi dykker og snorkler, med hvalhai og manta. Jeg tar min Advanced OW dykkesertifisering. Etterhvert skal vi så tråkle oss nedover langs kysten mot Sør-Afrika og Cape Town. Det nærmer seg slutten, og det går ALTFOR FORT!